Minneprotokoll – Børre Knudsen

Prekener, bibeltimer og radioopptak av Børre Knudsen finner du her (link).

 

Foto: Erik A. H. Okkels

Foto: Erik A. H. Okkels

På denne siden kan våre lesere legge inn sine minneord over Børre A. Knudsen (1937-2014) i en minneprotokoll. Normalt vil det innsendte minneordet komme med i minneprotokollen i løpet av et døgn.

English: On this page you can post a word in honour of Børre A. Knudsen (1937-2014) in a protocol of rememberance. Expect responstime of one day before your message is published in the protocoll.

 

Skriv inn ditt minneord

 

Minneprotokoll

Bekjennelsestro lutheraner i Sør-Korea / Confessional lutharan in South Korea (14.08.2017)

Thank you so much for defending life, And truth of lutheranism. I really appreciate it. From a confessional lutheran of S.korea

Uffe Kronborg, Sognepræst i Ansgars Kirken, Aalborg (14.11.2014)
Efter Børre Knudsens død for to måneder siden er en bestemt samtale blevet ved med at vende tilbage i mit sind: Jeg var (dansk) sognepræst i Lofoten i en årække, og var i 2003 løbet ind i en mindre mediestorm pga. homofilispørgsmålet. Jeg fik i en tlf. samtale lov til at pive lidt og klage min nød overfor Børre. Han vendte tingene på hovedet og udtrykte taknemlighed over at måtte lytte til mig. «For jeg har jo selv prøvet lidt af det samme.» Lidt af det samme.. Sikke en underdrivelse! Jeg husker stadig den stærke oplevelse, at her var jeg rummet, her var der plads, her kunne jeg få hjælp.

Siden har jeg altid tænkt på Børre med ordene: Conformitas Christi – ligedannet med Kristus i lidelsen. Jo, Børre har fulgt sit kald og har lidt for Kristi skyld – og vi er mange, som har høstet frugten af, at Kristus vandt skikkelse i Børre – både gennem kors og kald.

Må Gud udøse sin velsignelse og fred over Ragnhild og familien, som måske ikke havde det samme profetkald, men alligevel måtte bære deres del af korset.

Trond Hans Farner Kverno (Mar Johannes Ephrem), professor emeritus, komponist, biskop i Den uavhegige ortodokse-katolske bevegelse (27.09.2014):
Jeg har stor takknemlighet til Børre, til hva vi har fått dele innen teologi og hymnologi, og til måten han lærte meg å låse opp Skriften med De Fire Nøkler. Og for de fantastiske tekstene jeg har fått være med og satt tone til.

Jens Lomborg, præst, næstformand i Ordet & Israel, Danmark (19.09.2014):
Jeg mødte Børre Knudsen på en sommerlejr i Ringkøbing, arrangeret af Kristeligt Forbund for Studerende. Det som står stærkest i erindringen er indledningen til den første bibeltime, hvor han reciterede fra 1 Mos 1, mens han kom vandrende ind ude fra korridoren, op mellem flokken af danskere. Intet manus, alt lå på hjertet.

Børre Knudsen mindede os om at Gud kalder os til at vedgå vores skyld. Ellers bliver vi ikke befriet for skyld.

Han havde kærlighed til det jødiske folk, og ønskede at vække det til jalousi.

Begge dele – skyldigheden og kærligheden – udtrykkes så fint i bogen ‘Veien til Moria’:
«Vi har ikke lov til at slippe unna drapet på Jesus, og jødene skal heller aldri slippe unna det. Slipper jødene unna, slipper vi også unna. Skal vi vinne Israel for Kristus, må vi stå sammen med dem som skyldige, for Kristi død er sannheten om vort liv. Så enkelt er det. Ikke forsøk å unnskylde dem, for da tar du fra dem frelsen!»

Æret være hans minde –  må Gud oprejse andre som ham!

Kjersti Sunniva Iden Knudsen (18.09.14):
Tusen takk kjære pappa for at akkurat du ble min pappa som gjør at sammen med mamma så ble jeg akkurat meg!

Vi har slitt mye hver for oss, men har også hatt mange gode stunder sammen.
Jeg er veldig takknemlig for de gode stundene vi hadde sammen i sommer selv om du var veldig syk.

Du fikk følge meg inn i livet og jeg fikk følge deg inn i døden.
Jeg var veldig redd og det var fryktelig trist, men det var veldig stort og jeg er dypt takknemlig.
Det var helt fantastisk å se at du gikk fra å være veldig syk til å bli  frisk i det du gikk inn i noe annet. Vi så at du fikk det godt!

Sov godt kjære Pappa!
Jeg er veldig glad i deg!

Marianne og Ragnar Andersen (16.09.14):
Det er tretti år siden Børre kom til oss. Vi bodde da i Årdal i Ryfylke. Han var i sin fulle kraft. Kom syklende fra Frekhaug. Gjennom Dagen-land, der mange sympatiserte med han. For noen var det som kom han ut av eventyret. Også for oss var det stas å få han på besøk. Men vi måtte til saken. Det var abortsaken, og det var kirkens identitet og integritet. Høgsterettsdommen hadde satt oss i et bestemt skjebnefellesskap. Og noen prester fant sammen i et arbeidsfellesskap. Collegium pastorale kalte vi det. Børre ville ikke være alene på arenaen. Han var raus når det gjaldt taktikk og hadde rom for varierende mønstre i kampen. Kampen var ikke hans private, den var kirkens. Men det var heller tynt i rekkene rundt han.

Børre har Ordet, var det en som sa. Som forkynner gikk han i dybden som de færreste, ja, kanskje som ingen andre i landet. Han var selv berørt, og han fenget, berørte og inspirerte. Hans kunnskaper var uvanlig omfattende, hans intellekt glitrende. Han oppfattet en situasjon og kunne utnytte øyeblikket. Han så mennesker rundt seg. Men han lot seg ikke fange. Han visste hvem han egentlig stod til ansvar for.

Børre var så visst ikke stridbar. Han var fredsæl. Når han kjempet så djervt, var det fordi han ikke kom unna. Ved hans bortgang mangler det så visst ikke bevis på at han er blitt hørt.

Mange minner har trådt fram etter Børres bortgang. Det er med stor takknemlighet og glede vi ser tilbake på vennskap, fellesskap og samarbeid.

Børre var vennlig, lydhør og støttende. En usedvanlig begavet mann som ikke var selvopptatt, men ydmykt bød seg fram til tjeneste. Vi tror det var et resultat av at han som fader Jakob kjempet med Gud og vant seier idet Gud seiret over han.
Nå er han ferdig med sitt løp. Vi ville gjerne hatt han mellom oss, men vi unner han hvile.

Sverre Langeland, sokneprest (12.09.14):
Jeg takker Herren for Børre Knudsen og hans profetiske tjeneste i vårt folk. Børre lærte meg noe om hva det betyr å ta Gud på alvor. Når Gud er Gud, avsløres våre løgner. Mennesket kan være menneske, synd synd og nåde nåde. Fra den nakne sannhetens smerte og fryd kommer troens sang, slik Børre lærer oss å synge:

Sangens flammetunge tennes
dypt i Jesu synde-nød
når han lemmers strenger spennes
og blir slått til dom og død:
Jesu pines skarpe klang
vekker troens rette sang,
troen ut av graven springer
først når korsets harpe klinger!

Nå har Børre stridt troens strid og fullført sitt løp. Jeg håper at jeg en dag skal få synge med ham igjen, ved Jesus Kristus, vår Herre.

Av syndflodens vann
står nydøpte opp til de levendes land.
Han døptes til min død, jeg døpes til hans,
slik har han forvandlet min klage til dans.
Han løser mitt liksvøp, jeg jubler for Gud
i prestelig skrud, i prestelig skrud.

Kåre Svebak (prest) og Solveig Skulstad Svebak (11.09.14):
En synder, frelst av nåde.  Kunne Børre bli frelst av nåde, kan vi også.

Raymond Lillevik, Lektor/førsteamanuensis (11.09.14):
Med dyp takknemlighet

Richard Skollevoll, lektor/adm.arb. i Samemisjonen/frivillig DelsiN (11.09.14):
Kort utdrag av minneord holdt på minnemarkeringen 06.09.14.

Jeg er kanskje den yngste som har fått jobbe tett med Børre Knudsen. Det var når jeg skrev min masteroppgave ved Universitetet i Tromsø om Børre Knudsen, en nord-norsk skikkelse. Jeg fikk besøke hjemmet til Ragnhild og Børre utenfor Tromsø, og fikk intervjue Børre. Så satt vi der, vi to, i det som Knudsen så spøkefullt kalte en «sånn kirkehistorisk forening». I telefonen sa han: «Du får komme inn i morgen da. Vet ikke hva det kan bli av det. Den parkinson er jo der. Det får bli et slikt rystende møte!», sa han og humret godt. Og det må jeg si at det på mange måter var.

Knudsen hadde en evne til å sy sammen trådene, gjennom så mange ulike felt. Vi kunne sitte å snakke om de kirkehistoriske skikkelser, hvilket er interessant i seg selv. Men Børre så personene i kirkehistorien som mennesker, som engasjereres, som beveges i hjertet, hvor ordene han leste i bøkene har en kilde. Han så menneskene, sittende der å stirre på han ut av bøkene. Sånn føltes det. At han har sittet på studerkammeret sitt og gjennom lesningen har samtalt med de forlengst forgagne menn, teologer som filosofer.

I abortsaken det samme: Det ble snakket om drapene, dette grusomme alvor, som gjennomsyrer vårt samfunn. Men så retter Børre blikket mot kvinnen, som sitter der i sin nød, og han vil så gjerne trøste henne. Overlatt til seg selv av samfunnet. Ja, av mannen. Hvor er mannen? Den myndige mann, den som Bibelen beskriver, som tar ansvar? «Han er ikke der! Vi er ikke der!», kunne Børre utbryte. Så mister vi altså synet av menneskene, ja, vi mister faktisk talt mennesker.

Det viktigste jeg lærte av Børre Knudsen, sa han meg ikke rett ut. Jeg tenkte: Hvorfor var det inderlige dype gudsliv så verdifullt for en samfunnsaksjonist? Hvorfor graver han seg ikke ned i bønnene, salmesangen og bøkene, som er så viktig for ham? Jeg fant at det er bare den som har det inderlige forhold med Kristus som også våger å stille seg frem for Kristi sak, evangeliets sak i fallen verden. Kun der hjertet beveges, kan sannhetsvitner reises opp. Børre kunne samtale om teologi, men ikke bare for teologiens del, eller for samtalens del, men for at vi i samtalen om teologien, hverdagen og annet, alltid kunne se et menneske, gjerne et medmenneske som hadde bruk for omsorg. Jeg er dypt takknemlig for at jeg har fått lære dette. Min medfølelse går til Ragnhild, barn og barnebarn, og familien for øvrig, som har mistet en av sine nærmeste.

Jeg vil lyse fred over Børre Knudsens minne!

Olav Myklebust, førsteamanuensis (11.09.14):
ET BARN I MORS LIV HAR OGSÅ ET ANSIKT

Et barn i mors liv har også et ansikt.
Ta det bort! Jeg vil ikke se det, sier noen.
Vår såkalte frihet er stor.

Vi er svangre, men føder vind.
Vi vil ikke se det. Vi vil ikke gi det livet.
Til hvem bringer vi fred og frelse, når ingen blir født til å bo på jorden?

Børre Knudsen ga barnet et ansikt.
Ja, mer enn det.
Han ville gi det liv og fremtid.
Han ble som et lite barn midt i blant oss, et av de største.

På jorden og over det ufullbårne menneske lyser korset med de åtte saligprisninger.
Fra disse går livet ut. (Matt 5, 3-12)

Torkild Masvie, fungerende biskop. Den Lutherske Kirke i Norge (10.09.14):
Jeg er takknemlig for at Gud ga meg å leve i den tid Børre Knudsen levde.
Jeg vet ikke om det har vært noen større person i kirken siden Johannes Døperen.

Mine kontaktpunkter med han var på 1980 tallet med ungdommene i menigheten hans i Balsfjord da jeg var skoleungdomsprest, og hans taler på studentlagsarrangement i Tromsø.
Han var trofast taler på Stiftelsen Bibel og Misjon da den ble etablert, og han ble selv «vinterutsending» gjennom dem til til oss i Jerusalem 3 mnd hver vinter over noen år på 1990-tallet – sammen med sin Ragnhild. (SBM tok ansvar for NMS-misjonærer som brøt med NMS etter innføringen av kvinnelige prester). Han var en unik ressurs i jødemisjonsarbeidet – en ressurs som øvrige misjoner ikke fikk nyttiggjort seg.

Han og Ragnhild ble der faddere til min sønn Sondre.

Han var telefonsamtalepartner for meg i forberedelsene til og etableringen av Den Lutherske Kirke i Norge (der Messiaskirken er en del).
Han ble en av de første som var med i AdFontes rådet for AdFontes pastorutdanning – en rådgivende gruppe.
Han var nesten ukentlig telefonsamtalepartner for min prekenforberedelse da jeg kom til Norge for 9 år siden.

Jeg lærte veldig mye teologi av Børre Knudsen gjennom forkynnelsene og samtalene:
Av han fikk jeg frimodighet til å fastholde Bibelens ufeilbarlighet i forhold til moderne vitenskap. Han fremholdt bibelens mysterier om kjønnspolariteten. Han forsvarte det ufødte barnet – fra en celle stor. Han insisterte på at det skulle være skikkelige nattverdelementer, vanlig vin til nattverd.

Jeg er dypt takknemlig til Børre Knudsen for det han har betydd for meg og mine.

Nå hviler Børre Knudsen hos Kristus og venter på oppstandelsen.
Jeg lyser fred over hans minne.

Petri ja Mari Hiltunen, pastor (10.09.14):
Med varme tanker tenker vi på biskop Börre Knudsen, som var en viktig veileder også for oss her i Finland. «Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på mitt legeme» (Gal. 6:17).

Liisa och Sakari Korpinen (10.09.14):
Sakari: pastor. lic. (emeritus), Liisa: Lärare, magister (emerita). Sakari har varit Paulus synodens ordförande.
Refrigera episcopus Börre in loco viridi
super aquas refectionis
in paradiso deliciarum!

Biskop Börre lever altid i vår tanke! Han inspirerare i vårt prästhus (Apollogatan, Helsingfors) oss Paulus synodens kolleger att fortsättä kraftigt på  H. Bibels och Bekännelsens grund!
+Sakari

Thor Fremmegård, rektor Fjellheim bibelskole (10.09.14):
Jeg kjenner på en dyp takknemlighet for alle besøk som Børre hadde på Fjellheim Bibelskole, Tromsø. Temadager, bibeltimer og undervisningsuker(bibelkurs), erfaringer med Børre Knudsen i rettssalen. Ingen har lært oss mer om livets ukrenkelighet, gleden og alvoret over livet. Vi møtte Jesus Kristus! Vi fikk se sammenhenger i Skriften fra 1.Mosebok til Johannes Åpenbaring. Vi møtte Gud i hans hellighet og i hans uendelige nåde. Vi møtte kraftfull salmesang og sunn humor. Vi møtte et forståelig, usminket, ærlig språk som også når unge mennesker, som avslørte hykleri og løgn i menneskehjertet – og som forkynte det som bærer i liv og død.

Jeg vil lyse fred over Børre Knudsen sitt minne!

Nils Borge Teigen, forkynner i Samemisjonen og lærer i folkeskolen, ordinert prest (10.09.14):
17.august er hjemlovsdagen til to store, norske salmediktere. Petter Dass døde 17. august 1707, og Børre Knuden 17.august 2014. Her er et dikt han sendte til meg en gang han var i Israel:

Når månen er full,
da stråler muslimenes kupell av gull.
Men dypt i det skjulte der alteret stod,
der lyder en røst fra det eldgamle blod:
Den ene og sanne er du!
Kom Sion i hu!

C. Ankerstjerne Rønneberg, Næstformand i Fællesskabet Kirkelig Fornyelse og Formand for Sankt Ansgar Fællesskabet i Danmark (09.09.2014):
Børre Knudsens bortgang giver os anledning til at takke for hans tjeneste i Kirken. Han var en foregangsmand, når det gjaldt om at stå fast på troens lærdomme i en tid, hvor de var og stadig er under konstant angreb både fra kræfter inden for og uden for Kirken. Han hvile i Fred!

Claus Grønbæk, præst i Københavnerkirken (09.09.2014):
Jeg har ikke hørt nogen prædike så stærkt om menneskets værdi, som Børre Knudsen. Er fuld af beundring og taknemmelighed for en mand, som ikke bare lod stod til, men som adlød Gud mere end mennesker – også når det kostede en ultimativ pris. Ære være hans minde.

Kjetil Kringlebotten, sokneprestvikar (09.09.2014):
RIP Børre Knudsen. Han var ei truskjempe og ein stor poet! Kyrie eleison!

Boe Johannes Hermansen, prest i DELK og daglig leder i FBB (08.09.2014):
Jeg fikk anledning til å møte Børre Knudsen mange ganger, blant annet på FBBs sommerstevner og ved besøk her i Østfold. Jeg fikk også den store glede å redigere festskriftet til hans 70 årsdag: Som en ild går Åndens ord.

Børre var en særegen og rikt utrustet person, med blant annet stor kunnskap og innsikt, utstråling og ydmykhet. Han viste oss – som få andre – til Guds ords dype sannheter både i det gamle og nye testamente. Og han sto fast – på livets side, selv om han dessverre ofte ble stående nesten alene og måtte tåle store personlige omkostninger og stor lidelse, sammen med sin familie.
Børre vil alltid bli minnet. Hans vitnesbyrd vil leve, fordi han så tydelig pekte på Han som er Livet – og som gir livet.

Med takk til Gud for hans tjeneste. Guds fred med hans minne.

Nina Karin Monsen, filosof/forfatter/statsstipendiat (07.09.2014)
Børre Knudsen var en sterk og varm personlighet, med en sjelden evne til med – lidelse. Han førte kampen for mange, selv om det ofte ikke så slik ut. De som tier tror ofte at det er nok at bare en snakker. Børre Knudsen snakket og handlet for det ufødte barnet som ikke selv kan slåss. Han illustrerte hva abort virkelig er, drap av ufødte barn. Han så på vordende mødre som moralsk ansvarlige kvinner. Børre Knudsen var en klok person, en sjelden person. Jeg er takknemlig for at jeg fikk møte ham.

Benjamin Bjørnsen Anda, stud. theol (07.09.2014):
Jeg fikk aldri gleden av å møte Børre A. Knudsen personlig. Men på mange måter vil jeg våge å si at han møtte meg personlig, gjennem prekner og bibeltimer på nett og sist gjennem film på kino, på fjernsyn og i DVD-format i min egen heim. Han har gitt meg meget og lært meg meget av hva sann kristendom, særlig har hans bøker/foredrag om Urhistorien og Offertanken i Bibelen vært til stor oppbyggelse og lært meg meget, mere enn jeg lærte da jeg hadde GT på høgskolen. Hans salmer synger jeg ofte – det er noe sterkt å synge sanne, flotte og gode tekster. Jeg takker ham for alt han har gitt meg – og for hans kamp for livet, og for Ham som har skapt livet. Jeg kunne skrevet så meget mer, men jeg stopper her.

I ydmykhet og hjertelig takknemlighet,

Fridtjof Kjæreng, filmregissør (07.09.2014):
Takk for vår fine tid sammen. Hvil i fred.

Ole Fredrik Kullerud, prest (07.09.2014):
Jeg minnes Børre Knudsen i ærbødighet og med takk til Gud for vitnesbyrdet han avla.

Per Ladekjær, bibelskolelærer (06.09.2014):
Tak til Gud for Børre Knudsen. Børre Knudsen var trofast i sin tjeneste. Tak for en vigtig profetisk røst mod tidsånden, hvor menneskeværdet blev trampet på. Tak for en smuk poetisk røst, der ærede Kristus. Tak også til familien for at Børre Knudsen fik mulighed for at fuldføre sin tjeneste gennem modgang og store ofre.

Per Damgaard Pedersen, pastor/formand for Retten til Liv (06.09.2014):
Børre Knudsen, som nu er død, har reddet menneskers liv. Han har reddet dem fra selv at blive dræbt eller fra at dræbe andre. Han er livets Guds femte buds sendebud. Jeg ser frem til den dag på den nye jord, hvor de mennesker, han har reddet, samles omkring ham og priser Gud og siger tak for livet.

Michael Lerche Nygaard, sognepræst (05.09.2014):
Vi takker Gud for vidnet Børre Knudsen, som vi fik lov at møde. Æret være hans minde.

Olaf Pedersen, efterlønner (05.09.2014):
Norge må være Gud takknemlig for Børre Knudsen,hans liv og virke som prest ,men ikke minst hans store engasjement for å verne om det ufødte barn i mors liv. hvor andre som skulle ha stått fram vek unna ansvaret stod han fast i sin holdning og med sine meningers mot på barrikadene og i skuddlinjen for sine kritikere. Et stort forbilde og et lysende eksempel til etterfølgelse for alle oss andre. Børre Arnold Knudsen er en av de aller største nordmenn gjennom alle tider. Likesom Henrik Arnold Wergeland stod opp for jødene og deres rett til å bo i Norge, stod Børre Arnold Knudsen opp for de menneskefostrenes rett til å bli født,og ikke drept i mors liv. Takk for det du gjorde Børre. Det har ikke vært forgjeves. Fred over Børre Arnold Knudsens minne!



Nyheter
Minneord prost Per Nielsen 1920-2017

Vi har fått den vemodige meldingen om en tro tjeners hjemlov. Onsdag 4. oktober døde prost Per Nielsen omgitt av sine nære på Lyngstunet,...

Stiftsmøtet i DelsiN flyttes til 25. november

Stiftsrådet har besluttet å forskyve Stiftsmøtet til lørdag 25. november. Bakgrunnen er at biskopen vil være sykemeldt på den opprinnelige datoen i oktober.

Stiftsmøtet i...

Temahelg i Tromsø, 6. -8. oktober 2017
Kirkens reformasjon

Det er i år 500 året siden Luther publiserte sine 95 teser, som ofte regnes som startskuddet til reformasjonen. Det kan være grunn...

Vår kjære menighetsprest Erik Okkels fyller 50

Erik Ansgar Hellberg Okkels, bosatt i Tromsø, fyller 50 år lørdag 17. juni. Han er prest i Balsfjord, Tromsø og Kautokeino valgmenigheter i Det...

Kirkeskip i storm

Jeg har stor medlidenhet med alle dem som nå bærer på en dyp sorg fordi de ikke lenger kan være del av den kirken...

Luthersk misjon i går og i dag

Det årlige møtet i Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid gikk av stabelen 6.-8. februar, på det faste konferansestedet Høgsveen Retreat- og Gjestegård, i Ringsaker. Representanter...