Tre magre år


Lagt til oktober 14th, av Richard Skollevoll i Nyheter. 1 Kommentar

Stiftet (DelsiN) har nettopp hatt sitt årlige Stiftsmøte, som blant annet legger budsjettet for Stiftet. Slik det ser ut er Stiftet nå midt i de tre magre år, som vil gjøre betydelig innhugg i den oppsparte kapitalen.

Stiftet har tidligere basert seg på svært mye ulønnet arbeid, hvilket en kirke uansett må gjøre. Men grunnet økt aktivitet og noe vekst, trenger Stiftet også lønnsmidler til enkelte av prestene. Det er lønnsmidlene som utgjør de største utgiftene i Stiftet.

De tre magre årene er 2015, 2016 og 2017. Stiftsmøtet har vurdert det slik at vi står ovenfor en svært avgjørende tid, både for DelsiN og for konfesjonell (bekjennelsestro) kristendom i Norge. Under forhandlingene har noen derfor løftet frem at det er nå vi må våge å satse om man skal ha livets rett som kirke.

Hovedtallene for budsjettene er som følger:

BUDSJETT 2015 2016 2017
Inntekter Kr. 569 000,- Kr. 615 000,- Kr. 594 000,-
Utgifter Kr. 766 000,- Kr. 797 000,- Kr. 764 000,-
Resultat Kr. ­- 197 000,- Kr. – 182 000,- Kr. – 170 000,-

*Tallene er avrundet for oversiktens skyld.

Regnskapstallene er likevel ikke helt som budsjettene. For regnskapsåret 2015 hadde DelsiN ekstraordinære inntekter på rundt kr. 100 000,- og ekstraordinære innsparinger på lønnsutgiftene på nærmere kr. 180 000,-. Foruten disse postene følger regnskapet det oppsatte budsjettet. Dette gjorde at Stiftet i 2015 fikk et reelt overskudd på kr. 75 000,- og tilførte en pen sum til egenkapitalen som ved utgangen av året var på rundt kr. 585 000,-. Det registreres likevel at uten de ekstraordinære postene ville Stiftet driftet med rundt kr. 200 000 i minus slik som budsjettert.

Foreløpige regnskapstall for 2016 ved utgangen av tredje kvartal danner grunnlaget for en prognose som viser en inntektssvikt på 23 % i forhold til budsjettet, som i realiteten betyr at gaveinntektene ligger helt stabilt eller går noe ned. Samtidig har utgiftene også gått ned med 23 %, slik at prognosen tilsier et underskudd som budsjettert. Ved utgangen av 2016 regner en med å ha spist opp rundt kr. 185 000,- av egenkapitalen, og vil ha kr. 400 000,- på konto ved inngangen av 2017. Stiftsrådet anser en buffer på egenkapitalen på kr. 400 000,- å være fornuftig.

I budsjettet for 2017 har Stiftsmøtet like fullt vedtatt å spise ytterligere av kapitalen med kr. 170 000,-. Dels grunnet usikkerhet i deler av de fem menighetenes økonomiske framtidsutsikter har man ikke våget å budsjettere med økning i gaveinntektene for 2017, selv om en ser det som helt nødvendig at gaveinntektene må begynne å peke oppover igjen for å kunne holde aktiveten oppe også etter 2017. En ønsketenkning for Stiftet vil være om inntektene øker så mye at aktiviteten holdes på dagens nivå eller økes, samt at bufferen på kr. 400 000,- kan beholdes. At Stiftsmøtet ikke vil redusere aktiviteten skyldes særlig forespørsler om enda noen mulige nyetableringer i nær fremtid.

Hva er nødvendig?

Nå går det mot vintersesong, og flere må kjøpe nye dekk til bilen. Fire dekk koster fort minst kr. 4 000,-. De fleste av oss betaler dette uten å tenke oss så veldig mye om, da vi vet det er nødvendig for å kunne kjøre trygt på veien. Vi lever i en tid hvor mange mener det er nødvendig med en kirke der en får trygg forkynnelse. Og dette vet vi, at skal vi ha dette må vi som ønsker dette dekke det fullt ut av vår egen lomme. Men å gi kr. 4 000,- til kirken sitter langt inne hos de fleste av oss.

Eller har du tenkt på hvor mye du må spare for å kunne etablere eller øke din givertjeneste med kr. 250,- i måneden? Det tilsvarer et lite mobilabonnement, en halv tank drivstoff, en pizza på Yonas eller Peppes, seks kjøpbrød eller 15 pakker melk.

Tenk hvis 30 ektepar etablerte eller økte sin månedlige givertjeneste med kr. 250,- i måneden, samt at 10 ektepar gav en større pengegave på kr. 4 000,-. Det tilsvarer kr. 130 000,- i økte årlige inntekter. Mer skal det altså ikke til for at økonomien begynner å nærme seg helt i balanse! Og ingen av beløpene er selvfølgelig tenkt som øvre grense, om noen fikk lyst å gi mer 🙂

Tre eller sju magre år

Både dine gaver direkte til en av de fem menighetene eller til Stiftskontoen 1503.57.31706 vil bidra til å bedre Stiftets økonomi. Hver menighetene har selvstendig økonomi og bidrar etter evne til Stiftskontoen.

Stiftet håper at disse tre årene forblir våre tre magre år, og at vi ikke står foran sju magre år, slik Josef forkynte for faraoen i Egypt om at de hadde foran seg (1 Mos 41). Et slikt scenario vil uten tvil føre til betydelig reduksjon i aktiviteten. Men Stiftsmøtet har tro på at økonomien igjen vil ta seg opp, slik den stort sett har gjort hvert år frem til 2015.

Hør opptak fra Stiftsmøtet, blant annet biskop Thor Henrik With sitt innlegg om hvor veien for DelsiN går videre. Det fins også en andakt av Bengt Birgersson her og preken på gudstjenesten av biskop Thor Henrik With.





Ett svar til “Tre magre år”

  1. Torstein Wiik sier:

    En rett prioritering
    En har sagt at ’rikdom i sinnet betyr mer enn rikdom i lommeboka’, for ’livslykke måles ikke bare i penger og materielle verdier’. Gud har jo lovt oss at når vi søker hans rike først, skal vi i tillegg få det vi trenger (se Matt 6:33). Dette gjelder også på det rent materielle plan – når vi prioriterer rett. Det kan være greit med fine møbler og fin bil. Dog er det noe som ikke kan måles i penger. Bla. a. menigheten. Skal vi støtte den eller skal vi være med på å bære den? For meg er svaret innlysende: selv om det er mange som trenger støtte, så er det i menigheten Guds ord og den hellige nattverd gis. Og det er jo nettopp sakramentene som er kilden til et åndelig liv.
    Som menighet, uavhengig av det offentlige, er også vår menighet avhengig av gaver for å drive menigheten. Da særlig forkynnertjenesten. Men det er ikke hovedsaken. Vi eier nemlig ingen ting. Alt vi har hånd om, er gaver fra Gud. Det er hans eiendom, selv vårt liv, vår jord, alt. Når vi gir av våre penger til menigheten og ellers til Guds rike, så er det vår takk til Ham for alt han har gitt oss først.
    «Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning». 2Kor 9:7f

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Nyheter
Vår kjære menighetsprest Erik Okkels fyller 50

Erik Ansgar Hellberg Okkels, bosatt i Tromsø, fyller 50 år lørdag 17. juni. Han er prest i Balsfjord, Tromsø og Kautokeino valgmenigheter i Det...

Kirkeskip i storm

Jeg har stor medlidenhet med alle dem som nå bærer på en dyp sorg fordi de ikke lenger kan være del av den kirken...

Luthersk misjon i går og i dag

Det årlige møtet i Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid gikk av stabelen 6.-8. februar, på det faste konferansestedet Høgsveen Retreat- og Gjestegård, i Ringsaker. Representanter...

Etter et vranglærende liturgivedtak

Kirkemøtet i trossamfunnet Den norske kirke har vedtatt en ordning for det som kalles «kirkelig vigsel av likekjønnede par». Med vedtaket viser trossamfunnet også...

Slik melder du deg inn i DelsiN

Det evangelisk-lutherske stift i Norge har åpnet adgang for personer til å registrere sin tilknytning til vårt stift (bispedømme). Det skjer ved at en...

Tromsøgutt presteviet i Göteborg

Lørdag 29. oktober ble Sveinung Eriksen ordinert  til prest i Missionsprovinsen i Sverige av biskop Roland Gustafsson. Biskop Roland ble assistert av Missionsprovinsens assisterende...